Personulega held eg ad thad se best ad faca ottann sinn og venjast honum. Eg hef ekki haft i vandraedum med martradir, gore og daemi. Eftir hrykalega ogedslegar myndir sem eg kannski horfi a um midja nott einn vard madur sma paranoid, serstaklega vid myrkrid. Svo ad eina nott for eg inni i kjallara undir kjallaranum i husinu minu sem er mjog stor og drungalegur, eg lokadi hurdinni labbadi ad midjunni, settist i hugleislu stellingu og slokkti ljosin og sat tharna thar til eg var ordin vanur...