Ja eftir thvi sem mjer skilst tha eru til ædri s'alir sem hafa alltaf verid hinum megin, svona ef thu sjerd thetta fyrir thjer t.d. i merkingu kristinnar truar tha mætti kalla thetta erkiengla, ljosbera og hvadeina sem folk vill kalla thetta. Thad var nu einhver sem skrifadi grein um thetta, mig minnir ad thad hafi verid saevaroa eda khonsu, sem gaf thessu agæt skil ad minu mati.

En allavega tha virdist vera einhver tilgangur med lifi okkar hjer a jørd. Jeg til dæmis vill meina ad thetta sje eins og ad taka afanga i framhaldsskola, th.e. vid lærum eitthvad a hverju lifsskeidi sem thokar okkur nær andlegum throska og thad sem vid lærum a einu lifskeidi flytjum vid med okkur a næsta skeid t.d. sem einhverra edlislægra hæfileika til ad geta gert eitthvad. Ekki svo osvipad austrænum truarbrøgdum.

Samkvæmt thvi sem ad jeg hef lesid i dulspekibokum og heyrt a transmidilsfundum tha førum vid yfir eftir likamsdaudann i einhverja adra tilveru sem a ad vera ekki osvipud jørdinni fyrir utan ad folk tharf ekki ad borda og og laus vid alla sjukdoma og eymd sem thad thurfti ad lifa vid hjer a jørdinni. Tharna hinum megin hefur thad einhver størf t.d. ad taka a moti folki sem er ad koma yfir, gardyrkju eda eitthvad annad sem gøfgar salina, folkid getur sidan valid hvort thad endurfædist edur ei til ad ødlast einhverja reynslu , komast nær andlegum throska.

Thær salir sem hafa alltaf verid “hinum megin” hafa minnir mig adallega thad hlutverk ad leidbeina theim sem eru komnir yfir og fylgjast med og vernda, thær hafa ekki thurft ad vera hjer a jørd vegna thess ad thær hafa alltaf buid yfir thvi sem thær gætu lært a thvi ad vera a jørdinni.

Svona gæti jeg haldid afram endalaust en vonandi ad jeg hafi svarad spurningu thinni. Hafiru einhverjar spurningar tha læturu bara vita.

MacLeod